Ryggmargsskade, hva er det?

Ryggmargen

Ryggen består av den beinede ryggsøylen, cerebrospinalvæsken og ryggmargen med nerver. Ryggsøylen består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver av virvlene ligger det en mellomvirvelskive. Denne skiven fungerer som en støtpute. Ryggmargen ligger inne i ryggsøylen, beskyttet av beinvevet og cerebrospinalvæsken som er den vandige væsken som omgir ryggmargen. Ut fra ryggmargen går det nerver som utgjør nerveforsyningen til kroppen nedenfor hodet. Nervene går ut parvis, en høyre og en venstre, svarende til hvert nivå i ryggsøylen. Hver nerve forsyner et avgrenset område av kroppen med to sett nerver: Følenerver (sensoriske nerver), som fører beskjeder inn til sentralnervesystemet, og motoriske nerver, som fører beskjeder til muskler og sener ut fra sentralnervesystemet.

I forbindelse med alvorlige ulykker og uhell kan ryggen skades på en slik måte at ryggmargen blir klemt. Dette kan føre til en alvorlig ryggmargsskade der ryggmargen nedenfor skadestedet mister forbindelsen med resten av sentralnervesystemet (tverrsnittsskade). Det betyr i verste fall at man blir lam fra skadestedet og ned, mister følesansen i samme området, og man mister kontrollen over urin, avføring, seksualfunksjoner. Jo høyere oppe i ryggmargen skaden sitter, jo mer omfattende blir skadene og lammelsene. Ved skader i nakken vil også armene kunne være lammet. Skader i den aller øverste del av nakken kan forårsake død fordi det bl.a. kan ramme nerver som kontrollerer pustingen.

Ryggmargsskader inntreffer oftest blant unge mennesker og hyppigst blant menn. De er som regel resultat av trafikkulykker, fallulykker og stuping på grunt vann. Blant eldre mennesker kan ryggmargsskade oppstå som følge av annen underliggende sykdom, f.eks. kreftspredning til ryggen fra en svulst et annet sted i kroppen.

Stamcellebehandling i Kina

Først kan jeg jo skrive litt om skaden min. Etter bilulykken i 1997, ødela jeg nakken min på to steder, som resulterte i lammelser i kroppen. Jeg fikk skader i nakkehvirvel 6 og 7. Dette gjør at de hvirlene som er skadet, klemmer nervetrådene inn mot ryggmargen slik at de ble enten kuttet av, eller ble liggende i klem. Dette gjør igjen nervetrådene ikke kan sende informnasjon om f.eks bevegelse videre opp ti hjernen. Min lammelse går fra brystet og ned og jeg har også delevis lammelser i armene. Jeg kan bevege begge armer som vanelig, men er noe svakere i triceps. Håndledd fungerer også normalt, men mesteparten av lammelsen når det gjeler armene, sitter i fingrene slik at jeg ikke kan bøye eller strekke ut fingrene.

Selv om stamcellebehandling blir sett på som eksperimentelt og for lite dokumentert av den veslige legestand, bestemte jeg meg for og prøve ut stamcellebehandling i Kina. Først måtte det ordnes med penger, så en tur i banken ble nødvendig. 200000 kr for selve behandlingen, billet og penger og leve for når man er der borte. Alt i alt ca 220000 kroner. Dette er mye penger, men utifra hva man kan oppnå er det hvert det synes jeg. Men det er som sagt mye penger, og ikke alle har muligheten desverre til og teste ut en slik behandling p.g.a det økonomiske. Dette er jo noe som norsk helsevesen heller ikke dekker en krone av selfølgelig. Har vel inntrykk av/vet at hvis ikke det kan ordnes i Norge så er det ikke mulig. På med skylappene og rygg bakover. Er vel kanskje ikke så ille, men når fastlegen min ikke kan gi meg sykemelding engang forde hun/helsvesen er redd for og ta ansvar i tifelle noe skulle gå galt, så føler jeg ikke at "pasienten er i sentrum"

Mer kommer..............

Sist oppdatert 7 August, 2008

Hva er stamceller

Hva er stamceller, og hva kan de brukes til?

En stamcelle kan lage hvilke som helst celler i kroppen.
Flere tusen celler dør i kroppen hvert sekund, men i en frisk kropp blir disse heldigvis erstattet med nye celler. Cellene i kroppen som lager nye celler, kalles stamceller. Disse er opphav til spesialiserte celler, for eksempel blodceller, tarmceller, hudceller og nerveceller. En stamcelle kan altså lage hvilke som helst celler i kroppen

Hva er stamceller?
Stamceller er kroppens grunnleggende byggestener. Visse egenskaper gjør dem enestående i forhold til andre celler i kroppen. Stamcellene er:

Uttagning av stamcelle

Udifferensierte. Som udifferensierte celler har ikke stamceller noen bestemt funksjon - f.eks. som cellene i armmusklene som hjelper deg med å løfte en pakke, eller blodceller i blodet som frakter oksygen. I stedet er stamceller å betrakte som nøytrale observatører som venter på å bli aktivisert. Selv om de er udifferensierte, kan de forvandles til spesialiserte celler. Tenk deg at du skal foreta reparasjoner i hjemmet ditt, og du har et stoff som du kan forvandle til de ulike materialer du trenger - fra tepper til maling til takplater. Dette enestående stoffet kan brukes til å ordne mange ulike problemer. Stamceller kan på samme måte være verdifulle når det gjelder reparasjoner av ulike deler av kroppen din.

Formerer seg selv. Til forskjell fra andre celler i kroppen, som vanligvis ikke lager kopier av seg selv, kan stamceller dele seg og formere seg om og om igjen. I laboratoriet kan stamceller formere seg over lang tid uten å bli spesialiserte. Forskerne kan få slike ikke-spesialiserte celler til å gro i laboratorieskåler, så skille ut grupper av dem og starte å gro nye celler inntil de har millioner av celler. Dette gjør at forskerne kan produsere massevis av ikke-spesialiserte celler til studier - og muligens for fremtidig bruk i medisinsk behandling.

Ulike typer stamceller
Ikke alle stamceller er skapt likt. Egenskapen som stamcellene har til å utvikle seg til spesialceller, endrer seg ettersom fosteret utvikler seg. Stamceller kan være:

Totipotente. I de tidlige stadiene etter befruktningen, like etter at sædcellen og egget smelter sammen og begynner å dele seg, oppfattes stamcellene som totipotente. Det betyr at disse cellene kan danne enhver type celle, inklusive dem som er nødvendige for at embryo skal utvikle seg til et menneske.

Pluripotente. Flere dager etter befruktningen når embryo begynner å utvikle seg, blir stamcellene pluripotente. Slike celler kan danne en hvilken som helst celle som finnes hos voksne, noe som gjør dem meget anvendelige. Til forskjell fra totipotente stamceller kan de ikke bli til celler som er nødvendige for at et embryo skal kunne utvikle seg til et menneske. Celler med liknende egenskaper finnes også i fostervev.

Multipotente. Etter hvert blir pluripotente stamceller til multipotente stamceller - den typen som finnes hos voksne mennesker. Multipotente stamceller kan ikke lengre utvikle seg til alle eller de fleste celletyper. I stedet kan de utvikle seg til visse celletyper i et bestemt vev, organ eller system. F.eks. beinmarg-stamceller kan utvikle seg til alle typer blodceller som normalt produseres i beinmargen, og til bein, brusk og fettceller. Stamceller i hjernen kan bli til nerveceller og andre typer hjerneceller. Multipotente stamceller eksisterer i visse typer vev og organer i hele kroppen, inklusive i hjernen, blodårene, leveren, musklene og beinmargen. Forskerne tror at multipotente stamceller forblir udelte inntil de aktiviseres for å skape nødvendige nye celler, f.eks. etter en sykdom eller skade. Noen forskere mistenker at stamceller i en del av kroppen kan være i stand til å danne celler som kan brukes i andre deler av kroppen, en egenskap som kalles plastisitet. F.eks. en stamcelle som er i beinmargen og kan lage blodceller, kan også være i stand til å danne hjertemuskelceller eller leverceller.

Stamceller som brukes i behandling
Selv om de ikke kan helbrede alle sykdommer, kan stamceller bidra i behandlingen av visse tilstander. Til tross for at stamcelleforskningen foreløpig er i sin tidlige begynnelse, har leger brukt stamceller til beinmargstransplantasjoner i mer enn 30 år. Beinmarg inneholder bloddannende stamceller. Disse cellene produserer kontinuerlig oksygenbærende røde blodceller, hvite blodceller som hjelper til i kampen mot infeksjoner og blodplater som bidrar til å stanse blødninger. Beinmarg og stamcelletransplantater er nyttige i behandlingen av visse krefttyper, som leukemi og lymfom, og noen ikke-kreft tilstander som aplastisk anemi og noen nedarvede immunforstyrrelser. Forskerne undersøker også om de kan brukes i behandlingen av noen former for brystkreft og eggstokkkreft.

Cellegiftbehandling og strålebehandling som brukes til å behandle disse sykdommene kan ødelegge beinmargen og gjøre kroppen ute av stand til å produsere nye blodceller som du trenger for å frakte oksygen og bekjempe infeksjoner. Stamcelletransplantater, som ikke er en kur mot selve kreftsykdommen, gir deg nye celler som kan gjenskape beinmargen.

De første beinmargstransplantasjonene ga beinmarg fra friske slektninger til en person som hadde en beinmargssykdom. Disse transplantatene, kalt allogene transplantater, innebærer større risiko for komplikasjoner enn transplantater fra personens egen beinmarg. I nyere tid har man ved enkelte sykdommer kunnet transplantere beinmarg fra personens egen beinmarg etter at den er tatt ut av beinet, behandlet og frosset ned. Cellegiftbehandling og strålebehandling ødelegger så kreftcellene eller ødelagt vev i den fjernede margen, og den gjenværende friske margen blir transplantert tilbake til individet. I dag innebærer vanligvis behandlingen å bruke blod - fordi noen stamceller sirkulerer rundt i blodstrømmen - heller enn beinmarg. Dette kalles stamcelletransplantasjon av perifert blod.

Nervesystemets Sentrale og perifere nervesystem
Nervesystemet består av to deler: et sentralt system og et perifert system.

Det sentrale systemet er hjernen og ryggmargen som begge er bygd opp av nerveceller og nervefibre. Hjernen er inndelt i ulike sentra med forskjellige oppgaver. Eksempelvis styrer et senter følelser, andre styrer bevegelser, samordner bevegelser, kontrollerer kroppens hormonkjertler. Mellom de ulike sentra er det nerveforbindelser slik at signalene som går ut fra hjernen påvirkes fra mange sentra og samordnes. Ryggmargen formidler signalene til og fra hjernen i fra kroppen. Ryggmargen består i høy grad av lange nervebaner som bringer nerveimpulsene opp og ned fra hjernen.

Det perifere nervesystemet består av et omfattende nettverk av nerver som går ut fra hjernen og fra ryggmargen. Derfra går nervene ut i kroppen og utgjør til sammen det perifere nervesystemet. De perifere nervene er forbundet med ryggmargen på forskjellige nivå. Det er gjennom ryggmargen at informasjon fra disse nervene flyter til og fra hjernen. Gjennom små hull i hjerneskallen går noen perifere nerver direkte ut fra hjernen, de såkalte hjernenervene. Disse nervene betjener funksjoner som syn, øyebevegelser, hørsel, lukt, smak, ansiktsbevegelser.

Dette nervesystemet kontrollerer alle dine bevisste aktiviteter og gjennom automatiske funksjoner opprettholdes din kroppsstilling og det riktige spenningsnivå i musklene.

Det autonome nervesystem
Vi har også et annet nervesystem som vi ikke kan kontrollere med vår egen vilje. Det autonome nervesystemet kontrollerer indre organer, diameteren på blodårene, hjerteslagene, blodtrykket, kroppstemperaturen o.l. Dette nervesystemet består av to ulike systemer som holder hverandre i sjakk, det sympatiske og det parasympatiske (kolinerge) nervesystemet.

Sykdommer i nervesystemet
Nervesystemet kan bli gjenstand for både sykdommer og skader. Hjernen kan bli skadet av blodpropp og hjerneblødning, hodeskade, giftstoffer, infeksjoner, aldersforandringer, svulster. Vi er født med et bestemt antall nerveceller. Ødelegges en nervecelle, kan den ikke erstattes. Andre nerveceller vil i begrenset omfang kunne overta oppgavene til den døde cellen. Nerveskader gir derfor svært ofte varige skader.

Fordi nervesystemet er svært komplekst, kan skader på hjernen, ryggmargen eller de perifere nervene fremby svært forskjellige symptomer. Det kan dreie seg om hodepine, svimmelhet, tap av balanse eller koordinasjon, svakhet, nummenhet, hukommelsestap, vansker med å forstå og oppfatte, kramper og tap av bevissthet.

Nevrologi
Nevrologi er navnet på den medisinske spesialiteten som dreier seg som sykdommer og skader på nervesystemet. En spesialist på dette feltet betegner seg nevrolog.